De fleste har reist med fly en eller annen gang i livet sitt. Noen syns det er kjekt, andre har en seriøs angst for å fly, mens jeg, jeg er egentlig bare utrolig lei både SAS, KLM, British Airways og Norwegian. Jeg er spesielt lei av den nasale stemmen som høres over høytaleranlegget. Det hjelper ikke at de repeterer meldingen på førti forskjellige språk, man hører jo ikke hva som blir sagt uansett. Jeg er rett og slett så drita lei av flyturer. Likevel brukte jeg førtitre timer av min juleferie på å sitte i de trange flysetene og bli spurt om jeg vil ha kaffe eller te hvert femte minutt. ”Ready for takeoff!”
Denne julen dro jeg nemlig til Australia. Som du sikkert vet er Australia på andre siden av jorden, så det tar altså et par timer å reise dit. Mer nøyaktig tjuesyv timer hver vei. Av de tjuesyv timene var tjueto av dem om bord på et fly. Det betyr altså at jeg måtte sove på flyet. Og når jeg sier at jeg måtte sove på flyet så mener jeg ikke ta en liten blund sånn som du vanligvis gjør på flyturer. Jeg skulle sove en hel natt. Når du skal sove lenge på et fly er det visse ting du må gjøre for å få det mest mulig behagelig. Siden jeg har en del erfaring med å fly langt med fly har jeg laget meg tre punkter for å gjøre det mulig å sove:
- Blås opp nakkeputen din og plasser den rundt nakken.
- Ta øreproppene dine i ørene og trekk flyteppet godt opp til haken.
- Finn en behagelig stilling.
Dette hørtes da riktig greit ut? Det er der du tar så fryktelig feil. Det å finne en behagelig stilling er lettere sagt enn gjort. Setet går aldri så langt bak som du skulle ønske. Selv om du føler at personen foran deg har klart å komme betraktelig lengre bak enn deg selv, og knuser samtidig kneskålene dine. Etter en stund finner du kanskje en stilling som minner om en fosterstilling klemt mellom armlenene på setet. Dette er da det beste du kan prestere, så ikke rør en muskel! Etter en time i denne stillingen og fem minutter med søvn, merker du at foten din sover. Da er det på tide å bytte side. Mens du bytter side vil nok øreproppene dine falle ut. Sov godt!
Når du ikke sover på flyet er det noen andre aktiviteter du kan finne på. Du kan lese, du kan spille spill, du kan lese, du kan høre på musikk, du kan lese eller du kan se på film. Noen av de største flyene i Europa har nemlig slike små skjermer som henger i taket. Er du heldig blir du plassert midt under den ene skjermen, sånn at du må sitte med bakhodet på ryggplaten for å se skjermen nærmest deg, eller myse til du får tårer i øynene for å se skjermen lengre framme i flyet. I tillegg får du sånne gøye øretelefoner som stikker deg i øret og har smertelig dårlig lydkvalitet. Lydkvaliteten pleier som regel å være på samme nivå som en radio som er innstilt mellom to forskjellige kanaler.
Når man skal lese på flyet bør man ha en god bok. Du slår ikke i hjel så mye tid hvis du blir lei av boken etter side tre. Derfor må man ha en bok som ikke bare er like tjukk som Hurley fra Lost, men også like interessant og morsom.
Når man sitter på flyet, er det som regel alltid en standard samling mennesker du deler fly med. Det er alltid, og jeg mener alltid, en unge som gråter. Det er sjelden du kan sitte en hel flytur uten de øredøvende skrikene. Av denne standarden av mennesker er det også en gutt som sitter på seterekken ved siden av deg som ikke klarer å sitte i ro, og som må tromme takten til musikk som ikke eksisterer, eller sitte og sparke i setet til personen foran. Det er kanskje underholdende å sitte og se dem diskutere og krangle med det første, men når det fortsetter i flere timer, begynner du å gå lei. Det er også en person, ofte en mann litt opp i årene, som kanskje er plassert i setet rett foran deg, som høres ut som han har vært kolspasient i flere tiår. Jeg for min del er ikke like redd for smittefare som kineserne som går med munnbind når de skal på butikken for å kjøpe gulrøtter, men når en person hoster i elleve timer, begynner du å innbille deg at du ser snørrpartikler i luften.
Da jeg skulle reise fra Sydney til Singapore satt jeg bak en slik mann. Ikke bare hostet han i elleve timer i strekk, han skulle absolutt lene puten sin inntil vinduet, slik at hver gang han flyttet på armen sin ble den skyvet ned på gulvet ved føttene mine. Jeg telte nemlig ti slike episoder. Etter den syvende gangen han mistet den ned på gulvet, gadd jeg ikke være høflig å hente den til han lengre. Så det endte med at han måtte grave seg frem mellom føttene mine, oppi skoene og under sekken min. Og puten, den ble bare mer og mer støvete. Da jeg hadde fått nok av kilingen hans, fant jeg fram den støvete puten og la den i hånden hans med et ondskapsfullt smil. Det var ikke før etterpå at jeg tenkte over hvor mye støv det faktisk befant seg på puten. Da forsvant fliret fort.
- Flott! Nå slutter han sikkert å hoste.
Så er det flymaten. Vi har alle smakt flymat, og jeg har ikke så mye mer å si om flymat enn at det smaker plastikk. Uten om det er det ikke så ille som alle skal ha det til. Jeg liker det ikke noe særlig, men når du er elleve timer på et fly, må du spise flymaten, enten du vil eller ikke. Du kan ikke leve på de syv peanøttene som de serverer en gang hver femte time.
Men det som fasinerer meg, er hvordan de kombinerer de ulike matvarene. Du får aldri vanlig pålegg som leverpostei eller syltetøy på skiven. Du får alltid noen moste matvarer som ikke går an å skille fra hverandre. Dette skaper jo selvfølgelig litt ekstra spenning i hverdagen. Jeg er en stor fan av denne gjetteleken selv nemlig.
- Hva har du på skiven? Jeg tror jeg har gulrot, ost, løk og asparges.
For alt jeg vet, kan de jo ha puttet mark eller lever i skivene mine uten at jeg klarer å finne ut av det. Det smaker jo dårlig uansett.
Vi ungdommer er veldig god på det å snu døgnet. Vi lever om natten og sover om dagen. Når man skifter tidssone og praktisk talt drar ti timer inn i framtiden bytter man også døgnrytme. Dette er da en noe mer brutal form for å snu om på døgnet. Dette er nemlig ikke frivillig.
Når man først ankommer destinasjonen, er man så ufattelig sliten. Da vi kom fram til Sydney klokken 08.00 om morgenen, var klokken 23.00 hjemme i Norge. Kan du tenke deg hvor hardt det var å holde seg våken resten av dagen? Solen stakk brutalt i øynene hele tiden, og jeg svettet som en feit, gammel mann. Jeg sovnet blant annet på en tapasresturant, på t-banen og en rekke andre plasser. Sånn går det når man ikke får sove på flyet!
Og hva med flyvertinnene? Er det bare meg eller er det noe muffens med dem? De har alltid på seg dette påklistrede gliset, og skal være så forbaska hyggelige mot alle. Greit, det er jo jobben deres, men det er jo utrolig lett å gjennomskue dem? Jeg kan se på dem at de ikke er så glad for å skjenke kaffe til hundre mennesker. Det å være falskt hyggelig mot folk er ikke kult.
Men jeg må innrømme at fly ikke bare har negative sider. Selv om fly både forurenser, er bråkete, holder deg våken, har dårlig mat og inneholder irriterende mennesker som plager deg med alle mulige irriterende uvaner, så er det et fremkomstmiddel vi ikke kan være foruten. Da hadde det i alle fall tatt deg lengre tid enn tjuesyv timer til Australia.
Nei, hvem prøver jeg å lure? Flyturer er og kommer mest sannsynlig alltid til å være irriterende.
- Kaffe? Te? Kaffe? Te? Kaffe? Te? Kaffe? Te? Unnskyld frue, skal det være kaffe eller te?
- Jeg vil verken ha kaffe eller te!
