Sorry folks

27 01 2010

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er en dårlig blogger. Jeg er utrolig dårlig på oppdateringsfronten. Det må jeg bare beklage. Kan ikke skylde på at jeg har så sykt mye lekser og skolearbeid, for jeg sitter jo bare på facern når jeg skal gjøre de uansett. Kunne like gjerne blogget ey?

Nå for eksempel skal jeg øve til en mediapresentasjon. Gjør jeg det? Ehhh neei. :D

Men jeg får vel gjøre det. Så nå skal jeg være flink jente, pugge, øve, gjennomføre en killerpresentasjon, og så blir det sengen! Digg it. Vi snakkes snart da folkens.  (og med snart mener jeg sånn to uker)





Jeg vil verken ha kaffe eller te

27 01 2010

De fleste har reist med fly en eller annen gang i livet sitt. Noen syns det er kjekt, andre har en seriøs angst for å fly, mens jeg, jeg er egentlig bare utrolig lei både SAS, KLM, British Airways og Norwegian. Jeg er spesielt lei av den nasale stemmen som høres over høytaleranlegget. Det hjelper ikke at de repeterer meldingen på førti forskjellige språk, man hører jo ikke hva som blir sagt uansett. Jeg er rett og slett så drita lei av flyturer. Likevel brukte jeg førtitre timer av min juleferie på å sitte i de trange flysetene og bli spurt om jeg vil ha kaffe eller te hvert femte minutt. ”Ready for takeoff!”

Denne julen dro jeg nemlig til Australia. Som du sikkert vet er Australia på andre siden av jorden, så det tar altså et par timer å reise dit. Mer nøyaktig tjuesyv timer hver vei. Av de tjuesyv timene var tjueto av dem om bord på et fly. Det betyr altså at jeg måtte sove på flyet. Og når jeg sier at jeg måtte sove på flyet så mener jeg ikke ta en liten blund sånn som du vanligvis gjør på flyturer. Jeg skulle sove en hel natt. Når du skal sove lenge på et fly er det visse ting du må gjøre for å få det mest mulig behagelig. Siden jeg har en del erfaring med å fly langt med fly har jeg laget meg tre punkter for å gjøre det mulig å sove:

  1. Blås opp nakkeputen din og plasser den rundt nakken.
  2. Ta øreproppene dine i ørene og trekk flyteppet godt opp til haken.
  3. Finn en behagelig stilling.

Dette hørtes da riktig greit ut? Det er der du tar så fryktelig feil. Det å finne en behagelig stilling er lettere sagt enn gjort. Setet går aldri så langt bak som du skulle ønske. Selv om du føler at personen foran deg har klart å komme betraktelig lengre bak enn deg selv, og knuser samtidig kneskålene dine. Etter en stund finner du kanskje en stilling som minner om en fosterstilling klemt mellom armlenene på setet. Dette er da det beste du kan prestere, så ikke rør en muskel! Etter en time i denne stillingen og fem minutter med søvn, merker du at foten din sover. Da er det på tide å bytte side. Mens du bytter side vil nok øreproppene dine falle ut. Sov godt!

Når du ikke sover på flyet er det noen andre aktiviteter du kan finne på. Du kan lese, du kan spille spill, du kan lese, du kan høre på musikk, du kan lese eller du kan se på film. Noen av de største flyene i Europa har nemlig slike små skjermer som henger i taket. Er du heldig blir du plassert midt under den ene skjermen, sånn at du må sitte med bakhodet på ryggplaten for å se skjermen nærmest deg, eller myse til du får tårer i øynene for å se skjermen lengre framme i flyet. I tillegg får du sånne gøye øretelefoner som stikker deg i øret og har smertelig dårlig lydkvalitet. Lydkvaliteten pleier som regel å være på samme nivå som en radio som er innstilt mellom to forskjellige kanaler.

Når man skal lese på flyet bør man ha en god bok. Du slår ikke i hjel så mye tid hvis du blir lei av boken etter side tre. Derfor må man ha en bok som ikke bare er like tjukk som Hurley fra Lost, men også like interessant og morsom.

Når man sitter på flyet, er det som regel alltid en standard samling mennesker du deler fly med. Det er alltid, og jeg mener alltid, en unge som gråter. Det er sjelden du kan sitte en hel flytur uten de øredøvende skrikene. Av denne standarden av mennesker er det også en gutt som sitter på seterekken ved siden av deg som ikke klarer å sitte i ro, og som må tromme takten til musikk som ikke eksisterer, eller sitte og sparke i setet til personen foran. Det er kanskje underholdende å sitte og se dem diskutere og krangle med det første, men når det fortsetter i flere timer, begynner du å gå lei. Det er også en person, ofte en mann litt opp i årene, som kanskje er plassert i setet rett foran deg, som høres ut som han har vært kolspasient i flere tiår. Jeg for min del er ikke like redd for smittefare som kineserne som går med munnbind når de skal på butikken for å kjøpe gulrøtter, men når en person hoster i elleve timer, begynner du å innbille deg at du ser snørrpartikler i luften.

Da jeg skulle reise fra Sydney til Singapore satt jeg bak en slik mann. Ikke bare hostet han i elleve timer i strekk, han skulle absolutt lene puten sin inntil vinduet, slik at hver gang han flyttet på armen sin ble den skyvet ned på gulvet ved føttene mine. Jeg telte nemlig ti slike episoder. Etter den syvende gangen han mistet den ned på gulvet, gadd jeg ikke være høflig å hente den til han lengre. Så det endte med at han måtte grave seg frem mellom føttene mine, oppi skoene og under sekken min. Og puten, den ble bare mer og mer støvete. Da jeg hadde fått nok av kilingen hans, fant jeg fram den støvete puten og la den i hånden hans med et ondskapsfullt smil. Det var ikke før etterpå at jeg tenkte over hvor mye støv det faktisk befant seg på puten. Da forsvant fliret fort.

- Flott! Nå slutter han sikkert å hoste.

Så er det flymaten. Vi har alle smakt flymat, og jeg har ikke så mye mer å si om flymat enn at det smaker plastikk. Uten om det er det ikke så ille som alle skal ha det til. Jeg liker det ikke noe særlig, men når du er elleve timer på et fly, må du spise flymaten, enten du vil eller ikke. Du kan ikke leve på de syv peanøttene som de serverer en gang hver femte time.

Men det som fasinerer meg, er hvordan de kombinerer de ulike matvarene. Du får aldri vanlig pålegg som leverpostei eller syltetøy på skiven. Du får alltid noen moste matvarer som ikke går an å skille fra hverandre. Dette skaper jo selvfølgelig litt ekstra spenning i hverdagen. Jeg er en stor fan av denne gjetteleken selv nemlig.

- Hva har du på skiven? Jeg tror jeg har gulrot, ost, løk og asparges.

For alt jeg vet, kan de jo ha puttet mark eller lever i skivene mine uten at jeg klarer å finne ut av det. Det smaker jo dårlig uansett.

Vi ungdommer er veldig god på det å snu døgnet. Vi lever om natten og sover om dagen. Når man skifter tidssone og praktisk talt drar ti timer inn i framtiden bytter man også døgnrytme. Dette er da en noe mer brutal form for å snu om på døgnet. Dette er nemlig ikke frivillig.

Når man først ankommer destinasjonen, er man så ufattelig sliten. Da vi kom fram til Sydney klokken 08.00 om morgenen, var klokken 23.00 hjemme i Norge. Kan du tenke deg hvor hardt det var å holde seg våken resten av dagen? Solen stakk brutalt i øynene hele tiden, og jeg svettet som en feit, gammel mann. Jeg sovnet blant annet på en tapasresturant, på t-banen og en rekke andre plasser. Sånn går det når man ikke får sove på flyet!

Og hva med flyvertinnene? Er det bare meg eller er det noe muffens med dem? De har alltid på seg dette påklistrede gliset, og skal være så forbaska hyggelige mot alle. Greit, det er jo jobben deres, men det er jo utrolig lett å gjennomskue dem? Jeg kan se på dem at de ikke er glad for å skjenke kaffe til hundre mennesker. Det å være falskt hyggelig mot folk er ikke kult.

Men jeg må innrømme at fly ikke bare har negative sider. Selv om fly både forurenser, er bråkete, holder deg våken, har dårlig mat og inneholder irriterende mennesker som plager deg med alle mulige irriterende uvaner, så er det et fremkomstmiddel vi ikke kan være foruten. Da hadde det i alle fall tatt deg lengre tid enn tjuesyv timer til Australia.

Nei, hvem prøver jeg å lure? Flyturer er og kommer mest sannsynlig alltid til å være irriterende.

-         Kaffe? Te? Kaffe? Te? Kaffe? Te? Kaffe? Te? Unnskyld frue, skal det være kaffe eller te?

-         Jeg vil verken ha kaffe eller te!





Fagdag i matte

15 01 2010

Folk konsentrerer seg så sykt om matten at de nesten ikke har tid til friminutt!

Dette er det jeg har fått til på 3 timer.

Nei seriøst. Vi er mediaklassen, men med denne læreren her går det nesten ikke an å jobbe. Halve klassen spiller wow, mens resten er på skype og msn. Han ser at folk ikke jobber, men han later som han ikke legger merke til det sånn at han skal slippe å “bli sint”. Jeg tror ikke han klarer å heve stemmen faktisk. Når han “underviser” står han oppe med tavlen og hvisker for seg selv. Det tar oss sånn 10 minutter å skjønne at han faktisk prøver å vise oss noe.

Det er nå vi må ta saken i egne hender og jobbe selvstendig og sånt, righ? Vel, jeg er en sånn person som ikke klarer å jobbe før jeg må. Så jeg klarer ikke å jobbe når læreren driter i hva jeg gjør. Det er derfor jeg sitter og blogger as we speak.. Jeg kommer til å stryke i matte i år, jeg vet det. Huff, nei. Tibake til matten!





Livet er som en dukkert i et iskaldt tjern

14 01 2010

livet er som en dukkert i et iskaldt tjern

først er det kaldt

du trekker pusten og lukker øynene

du kjenner kulden krype under huden

du kjenner panikken og trangen til å puste

når du endelig bryter overflaten, skjærer luften deg i halsen

du kjenner livet treffe deg som et slag i ansiktet

du kjenner lungene  fylles med iskald luft

pulsen din senkes

du puster stille ut

du kjenner varmen brer seg ut til fingertuppene

frostrøyken danser mot himmelen

du smiler

livet er som en dukkert i et iskaldt tjern

av og til må du bare hoppe i det

av og til må du bare kjenne kulden og smerten

for det er alltid en som er der for deg

som tar i mot deg med et varmt håndkle





face it

10 01 2010

Nå sitter jeg og ser gjennom bilder fra Australia.. Seriøøst! Jeg vil ha den ferien en gang til. :)

Bare se hvor gøy vi hadde det på stranden:





B-B-Bergen!

10 01 2010

Kanskje jeg burde  adde en ting til på nyttårsfortsetterlisten min:

7. Jeg skal oppdatere bloggen oftere. (hoho)

Nå har jeg altså kommet hjem fra Australia! Hjem til kulden og snøen. Hva er det man sier? Borte bra, men hjemme best? Jeg kjente det var veldig godt å komme hjem, men guud jeg savner Australia utrolig mye allerede. Det er godt å vite at det ikke er så lenge til Kristine og Colin kommer hjem til Norge (…For godt?)

Det var jo selvfølgelig skole dagen etter hjemkomsten, så formen var jo sånn passe bra på onsdag. Neida, det var faktisk ikke så ille. Merket ikke så mye til jetlegen. Det er helst på veien ned til Australia at jeg får så sykt problemer med å holde meg våken om dagen. Jeg fortalte jo at jeg sovnet på restauranten den første kvelden vi kom ned i år. I fjor derimot satt alle på t-banen og sov. Jeg vet det ble tatt bilder, men jeg må dessverre si at jeg ikke vet hvor de er. Siden jeg var avbildet er det kanskje like greit, når jeg tenker meg om.

En ting til jeg må skvise inn i dette innlegget:

OMG DET ER SÅ JÆKLA KALDT! Greit, ja, det er idyllisk og nydelig, men må det være så sinnsykt kaldt? Fingrene falt nesten av på veien bort til bosshuset i sted. Det er sikkert sånn 100 meter! Og de var seriøst BLÅ når jeg kom inn igjen.

Forandringer fryder eh?

Savner det..





Siste dag i Sydney

3 01 2010

Nå sitter jeg på rommet mitt, med en halvpakket koffert og smådystert humør. Jeg reiser i morgen. Jeg reiser fra denne fantastiske byen. Jeg kommer til å savne det så sykt. Jeg kommer til å savne og våkne av at solen varmer ansiktet mitt. Jeg kommer til å savne og tusle ut i stuen der jeg får egg, bacon og croissanter rett på fatet. Jeg kommer til å savne varmen og Sydneys fantastiske omgivelser. Jeg kommer til å savne strendene og den legendariske utsikten fra leiligheten. Men jeg kommer selvfølgelig mest av alt til å savne Kristine og Colin. De har nå fri fram til MARS! Heldiggrisene.

Nå har vi vært på tur til Darling Harbour og så videre inn til Sydney sentrum. Seriøst, jeg kommer til å savne denne byen! Derfor kjøpte jeg en plakat som jeg skal ramme inn når jeg kommer hjem og som jeg skal ha på rommet! Det første som kommer på veggen min er Sydney, og det er vel fortjent.





Nyttårsfortsetter

3 01 2010

Jeg pleier ikke å ta nyttårsfortsettene mine så veldig seriøst. Jeg pleier egentlig aldri å ha ordentlige nyttårsfortsetter. Så i år bestemte jeg meg for å ha noen! De er som følger:

  1. Jeg skal spise mer frukt og drikke mer vann
  2. Jeg skal kutte ned på snopinntaket… (he-he.. spent på denne her)
  3. Jeg skal begynne å trene regelmessig og oftere
  4. Jeg skal være med positiv til ting
  5. Jeg skal være mer vågal
  6. Jeg skal forbedre karakterene

Jeg kommer sikkert til å komme på flere, men dette er de jeg kom på i farten!

Igjen, beklager dårlige bilder. Jeg fikk ikke tatt så mange siden jeg ikke har stativ til kameraet. Ble umulig å få bra bilder;) Men jeg tror Colin kanskje fikk noen bra. Så de bildene kommer kanskje senere.





Ostekake og pungrotter

30 12 2009

Se hvem vi møtte på veien hvem fra kinoen her hinn dagen da:D? Søt hæ?

I dag ble jeg vekket klokken 04:50. Hvorfor spør du? Jo, fordi vi skulle se på soloppgangen. Var det overskyet når vi kom fram? Ja.

Vi var også på tur langs kysten ca. en times tid fra Sydney. Det var utrolig vakkert der. Seriøst, jeg gikk med haken på knærne hele turen, og det var ikke bare fordi jeg var sliten og holdt på å dø av varme, det var på grunn av hvor utrolig nydelig det var. Jeg husket endelig å ta med kameraet mitt! Creds til meg.

Er det bare jeg som får lyst på ostekake når jeg ser dette bildet?

Vi spiste middag på en av Sydneys fineste resturanter i kveld. Sånn var utsikten:

Sorry for dårlig kvalitet på bildet. Mamma sitt kamera.. Glemte ikke mitt altsåå…hehe





Jeg er i sjokktilstand

27 12 2009

Jeg bare måtte skrive et innlegg med en gang jeg kom hjem! For jeg er seriøst i ekstase av filmen jeg nettop så! Ord kan ikke beskrive hvor bra jeg syntes den var! Jeg var i transe fra start til slutt. Den varte i 3 timer, men jeg skulle ønske den hadde vart i 6. Jeg engasjerer meg som sagt helt sykt inn i filmer, men dette kan ikke sammenlignes! Det var en helt sykt kul kino, sykt bra lydanlegg og skjerm. Vi så den i 3D, så alt var så fantastisk virkelig. Verdenen deres var så drømmaktig. Jeg kunne aldri forestilt meg noe vakrere i mine drømmer. Det var vakrere enn noen verden jeg kan forestille meg. Jeg var så med i filmen at jeg glemte å puste. Oppslukt av handlingen og omgivelsene. Ingen ord kan beskrive den filmen. Fantastisk eller utrolig holder ikke. Jeg må bare bøye meg i støvet. Takk James Cameron. Takk for at du gav meg denne opplevelsen! Det er den beste filmen jeg har sett.